Vågåmo

I dag vil eg bare fortella dåkke litt om koss d gjekk sist gong me va oppe i Vågå! For dåkke så ikkje har fylt me på d me har skreve før - så har d skjedd någe der oppe. Vågåmo e ein plass kor der e veldig få kristne, ei gammale dama har bedd i mange år. Hu fatte kje heilt koffor u leve, men hu har sagt: Gud holde meg i live så eg kan be. I sommar va ungdommane - elle konfirmantane i Vågåmo på sånn konfirmantleir i Kragerø. Der blei seks jenter kristne. Dette fekk me hørra om, å me fant ut at me ville starta någe for de, for der e jo ingenting kristen arbeid der oppe.

Me har nå vore der oppe tri gonger å troffe desse flotte jentene. De e så koselige, å d e så kjekt å reisa opp t di! Tor Hermann, sjefen vår kjøre VEEELDIG langt for å koma opp t di, men han seie d e virkeli verdt d! Det har vore 11 jenter innom dei tri gongene me har vore oppe. Heilt fantastisk.

Me va på inspirasjonsleir i Januar - det va for dei kristne her i kretsen, å då fortalte me om Vågå, å me samla inn penger t å kjøba Biblar t desse jentene. 9 februar va me oppe der igjen, å delte ut biblar. Det va veldig spesielt å få lov t å var me å gi di det! Itte me hadde levert ut biblane, ga me de i tillegg Bibelmix - å de begynte fort å slå opp i ting. Veldig intresserte verkas d som! D va et fint syn altså:) Så hadde me ein liden andakt, kor me slo opp i Biblane vår. T slutt song me någen songar, dei konne ingen - men song me aligavel. Det va voldsomt kjekt!

Dåkke kan godt var me å be for desse jentene. Be for biblane me gav ut - at de må bli brukt, å fortstått. At jentene må bli bevarte.